søndag 16. september 2007

Dikt

Når jeg var ute på tur benyttet jeg anlednignen til å skrive litt igjen. Og her er noe av det.


Protect Me.

Protect me
the most
when I say
I don't need it
Because then I do.






Hurt

You hurt me the most

when you say nothing at all

your silence hurt more than words


And when I answer; nothing

The emptyness grows



Sterke men små



Hvorfor er det alltid de sterkeste som får svi


mens de svake går fri


hvordan har jeg endt på denne sti


Jeg vet ikke, men jeg akter å bli







Ingen kommentarer: