Globetrotting.

Da blei det altså Kreta valget falt på da globusen stoppet å spinne. Noe som passer meg ganske så bra. Håper bare været blir slik som jeg har på følelsen at det kommer til å blir. Og om det begynner å regne litt er jeg da vannfast så vidt jeg veit, så det kommer nok ikke til å by på extreme vansker. Ellers skal det jo sies at jeg til dags dato, bank i bordet, ikke har hatt dårlig vær når jeg har vært ute å reist. Får håpe det holder seg slik.

Ellers har jeg faktisk i det siste begynt å drømme igjen. Noe jeg ikke har gjort på kjempelange.. Det har faktisk vært to år siden sist, når jeg tenker nøye etter. Og det er helt min egen skyld. Har nå endelig tatt et valg om å akseptere at jeg er den jeg er, uten fotnoter. At jeg kanskje er født med en type innsikt i en del ting jeg til nå i det siste ikke har vært i stand til å takle. At det ikke er noe jeg kan gjøre noe med at jeg fanger opp bilder og følelser fra folk rundt meg som det kanskje ikke var meningen at jeg skulle se. Ting som de ikke selv engang er klar over. At jeg leser energibaner til folk jeg tar på, at jeg ikke helt takler å gå på kirkegårder, at konsentrasjonsleirer er et helt helvete, og at jeg hele tiden sliter med å finne ut hva som er om andre, og hva som handler om meg selv. At jeg har en sterk intuisjon er jo ikke noe negativt, så lenge jeg slipper å ta inne følelser og bilder av ting jeg ikke vil vite. Ting som gjør at livet mitt føles mer forutbestemt enn på lenge, selv om jeg kjemper med nebb å klør for å gjøre ting som ingen forventer av meg, og kanskje aller minst meg selv. I slike situasjoner er man bare nødt til å gå på tryne en gang i blant. Og kanskje allermest følelsesmessig. Når man blir så sliten i hodet av alle tankene og følelsene, og du samtidig veit at ikke alle er dine egne engang, blir det til tider kjett å stå opp. Nå du har så mye empati og omsorg for de rundt deg at du til og med reagerer sterkere på hendelser om de, enn de gjør selv, er det på tide å trekke seg litt tilbake å finne et sted der det er lettere å skille ut hva som er mitt og hva som er andre sitt.

Derfor blir det nå utrolig godt med ferie på torsdag. Ei hel uke alene, som kanskje fører til at jeg blir mer bevisst på valg for meg selv, som igjen kanskje fører til at jeg finner tilbake til meg selv.