Nååååååå er det slutt..

Kanskje litt ironisk å begynne en ny blogg med en slik overskrift, men det får bare stå til for; nåååå er det slutt. Nå bestiller jeg meg en enveisbillett til et lettere liv.
Uten bekymringer eller valg, penger eller jobb. Jeg slutter herved å eksistere får å gå over "To join the living" Derfor har jeg bestemt meg for å skrive ned alle tankene og følelsene mine slik at de kanskje lar være å sprenge hodet mitt, som er fullt nok fra før. Jeg er lei av å jobbe meg "nedått" forå slippe å fundere på om jeg egentlig trives i livet og om jeg egentlig trives så godt alene når det kommer til stykke. En ganske slående tanke egentlig. Når du våkner opp å finner ut at du kanskje ikke har det så bra som du går rundt å innbilder deg selv og andre. At ikke alt er så rosenrødt som mange kanskje tror. At du har et savn som du hele tiden har unnlatt å kjenne på, kanskje aller mest fordi det er vondt å sårt. Men i DET STORE og HELE skal jeg vel ikke klage.